Riktig hjelp = god hjelp

Når barn strever med å si lyder eller ord på riktig måte, er det lett å tenke: “Vi må bare øve mer på å si den vanskelige lyden". Naturlig nok får jeg derfor mange spørsmål som: "Har du øvelser for K-lyden? Eller R-lyden?". Det virker jo åpenbart at dersom K-lyden er vanskelig, må vi bare øve mer? 

Men visste du at det finnes flere typer uttalevansker? Og at barn kan trenge helt forskjellig hjelp, avhengig av hva slags vanske de har?

Så før vi begynner å øve må vi faktisk kartlegge uttalen, og prøve å finne ut hvorfor lydene blir uttalt feil. Hvis vi starter med feil metode, kan det føre til mye frustrasjon og lite fremgang.

Aller først - hva mener jeg med "lyder"?

Når jeg snakker om "lyder" tenker du kanskje på fuglekvitter, ambulanser eller hunder som bjeffer. Men nei - når jeg i denne teksten bruker ordet "lyder", så refererer jeg til språklyder, altså de lydene som språket vårt er bygget opp av.

I dagligtale snakker mange om at barn strever med å "si bokstavene", men bokstaver er faktisk noe som hører til skriftspråk, og ikke talespråk. Vi bruker ikke bokstaver når vi snakker, men språklyder. Ofte kan språklyder samsvare med en spesifikk bokstav vi også bruker når vi skriver, f.eks. språklyden /b/ og bokstaven "b" ser lik ut.

Andre ganger samsvarer ikke språklyder med bokstavene på tastaturet, f.eks. "sj-lyden" har ikke en egen bokstav, og kan skrives både som "sk" (ski), "sj" (sjø) og "skj" (skjørt). Det er viktig at vi skiller mellom barn som strever med å huske bokstaver når de leser/skriver, og barn som har vansker med språklyder, og dermed uttaler ord på feil måte. 

Så går vi videre - hva er en språklydvanske?

(Språklydvansker er jo et litt tungt ord, og derfor sier jeg ofte heller uttalevansker, som egentlig betyr det samme. Språklydvansker eller språklydforstyrrelser er den "profesjonelle" betegnelsen, mens uttalevansker er mer hverdagsspråk). 

Det er helt vanlig at de yngste barna uttaler ord på feil måte når de skal lære seg å snakke. Vi sier at barn forenkler språket. Da kan de bytte ut lyder de synes er vanskelige å si, eller kutte lyder/stavelser i ord. Dette skjer blant annet fordi motorikken i munnen ikke er utviklet nok til at de klarer å si alle ord korrekt, og de husker ikke lange ord så godt enda. Typiske eksempler er barn på 3 år som sier "tatt" i stedet for katt, eller "losa" for rosa.

Problemet oppstår først når barn ikke slutter med disse forenklingene til den tiden vi forventer. Vi sier at barn har en språklydvanske når de ikke uttaler ord slik vi forventer ut ifra alder og dialekt. Det er f.eks. ikke like vanlig at barn på 4 år fremdeles sier "tatt", eller at barn på 5 år sier "losa".

OBS - dette gjelder barn med typisk språkutvikling. Dersom barnet ditt har språkvansker, og ikke snakker like mye som vi forventer for alderen, da kan uttalen også være forsinket. Hvis barnet ditt bruker få ord selv, eller ikke snakker i setninger enda - da vil vi som oftest ha fokus på å øke ordforrådet før vi jobber med uttalen.

Men, hva kan vi gjøre dersom barnet ditt ikke snakker slik vi forventer for alderen?

Da vil vi gå videre til å undersøke hvilken type uttalevanske barnet ditt har. Her finnes det mange forskjellige, men de to vanligste er:

1. Fonologisk forsinkelse: barnet har ikke lært lydsystemet i språket

Disse barna har egentlig motorikken til å si lydene riktig, men de har ikke forstått hvordan lydene brukes i språket vårt enda. 

Typiske tegn:

• Bruker vanlige forenklinger som vi ofte ser hos yngre barn
• Bytter ut en eller flere lyder med en annen (f.eks. tatt i stedet for katt)
• Kutter ut lyder eller stavelser (f.eks. nan i stedet for banan)
• Kan si lyden riktig alene, men ikke i ord eller setninger
  
  

Hvordan kan vi hjelpe?

Disse barna trenger hjelp til å høre, forstå og systematisere lydene i språket. Det kalles fonologisk bevissthet, altså at barnet blir mer oppmerksom på hvilke lyder som finnes i ordene vi sier. Her kan vi f.eks. klappe stavelser i ord, rime, og prøve å høre hvilke lyder ord starter eller slutter med.

2. Artikulatoriske vansker: barnet klarer ikke å forme lyden riktig

Her vet barnet hvilken lyd det skal si, men klarer ikke å si den på riktig måte. Det er gjerne én bestemt lyd som er vanskelig, og den blir forvrengt eller uttalt feil, ofte på samme måte hver gang.

Typiske tegn:

• Lyden høres “rar” ut (f.eks. lesping på /s/)
• Barnet bytter ikke ut lyden, men uttaler den feil
• Klarer som regel ikke å si lyden riktig, verken isolert, i ord eller i setninger
  
  

Hvordan kan vi hjelpe?

Her jobber vi gjerne med bevegelse og plassering av tungen og leppene. Vi ser sammen i speil, og prøver å kontrollere munn, tunge og pust for å oppnå korrekt uttale av lyden. Det handler om å bevisstgjøre hvordan lydene lages, steg for steg.

Hva da med munnmotoriske øvelser?

Før trodde man at barn som strevde med uttale alltid hadde utfordringer med motorikken i munnen, men det er faktisk ikke korrekt. Selvfølgelig er det mulig at et barn har munnmotoriske utfordringer, men da vil vi som oftest også se at barnet har utfordringer med f.eks. sleving, eller spising og drikking. Er det bare uttale av ord og lyder som er vanskelig, da er det ofte ikke munnmotorikken som er problemet.

Det å snakke krever faktisk ikke sterke muskler 💪, sammenlignet med f.eks. å spise. Korrekt uttale krever derimot presise bevegelser.

 
De fleste barn får all den "treningen" de trenger gjennom å snakke, spise og drikke. Forskning viser også at munnmotoriske øvelser ikke direkte vil gjøre at barn uttaler ord på riktig måte, fordi hvis man skal bli bedre til å snakke, så må man øve på å snakke.

Tror du at barnet ditt strever med uttale?

Da anbefaler jeg alltid at du tar kontakt med barnehagen, helsestasjonen eller en logoped. Og mens du venter kan du laste ned noen gratis ressurser fra meg:

Oversikt over typisk utvikling av uttale hos barn:

(Igjen, denne listen tar utgangspunkt i barn med typisk språkutvikling)

Enkle og gøye språkleker dere kan bruke hjemme:

For deg som ønsker å "nerde" enda mer på ulike språklydvansker kan jeg sterkt anbefale denne siden fra Statped.no.