MER prat er ikke alltid bedre

Føler du også at du snakker og snakker, setter ord på alt du og barnet ditt gjør, kommenterer, forklarer, men likevel snakker ikke gutten eller jenten din tilbake til deg?

Da er du absolutt ikke alene, og jeg mener at det heller ikke er din feil.

For du har sikkert også hørt at du må "bare snakke mer"?

Barn trenger jo å erfare språk, for å bruke språk selv. Så det betyr at over tid, så trenger de å høre mye språk, for å kunne snakke mye selv. I praksis vil dette bety at vi må nok prioritere nok tid til å snakke med barna våre. Det beste er å ha mange muligheter der barn kan snakke med oss, i løpet av en dag.

Men HVA vi sier og HVORDAN vi voksne snakker, kan være viktigere enn hvor MYE vi snakker. Og flere ord, er ikke alltid det beste.

Når barn er i en tidlig fase av språkutviklingen, har hjernen mye å holde styr på allerede. Mange nye ord skal læres, og informasjonen skal sorteres, lagres og kobles til erfaringene barnet har fra før.

Hvis vi skal kle på oss, og beskriver alle steg i detaljer:  "Vi tar på den blå jakken, og nå de grønne støvlene, og så er vi klare til å gå ut i solen" - så kan det bli mye informasjon på en gang, og barn kan streve med å plukke ut de enkelte ordene.

Tenk at den modellen du gir for språk kan være ett hakk mer avansert.

Når du skal sette ord på det du og barnet ditt gjør eller ser, så er det lurt å tilpasse mengden ord til det nivået barnet ditt er på nå. Hvis barnet ditt:

👉 bruker ett og ett ord?
→ da kan du bruke 1-2 ord

👉 bruker to ord sammen i setninger?
→ da kan du bruke 2-3 ord

👉 bruker tre ord sammen i setninger?
→ da kan du bruke 3-4 ord

For eksempel: Hvis barnet ditt peker på en hund, uten å si noe, kan du si: HUND. Hvis han sier "hund" kan du si: STOR HUND eller KLAPPE HUND.  

På denne måten 👆 gir du barnet ditt en konkret modell for hvordan neste steg i språket kan høres ut. Du trenger ikke å snakke på denne måten hele dagen, men velg deg ut 2-3 situasjoner i løpet av dagen der du kan ha ekstra fokus på dette. Det kan f.eks. være mens dere spiser mat, går en tur, bader, leker eller leser bok.

En ting som er minst like viktig, er pausen du gir etter at du har sagt noe. 

Barn trenger tid på å prosessere det de hører, før de kan svare. Og de trenger ofte lengre tid enn vi tror, spesielt om barnet i tillegg strever litt med å lære seg språk. Vi voksne har en tendens til å fylle stillheten med nye spørsmål eller kommentarer, men vi kan øve på å tåle pauser. Prøv å telle stille og sakte til fem etter at du har sagt noe.

Du kan bli overrasket over hva som kommer når du gir ekstra tid. Hvis du har gitt en god pause, og barnet ditt fremdeles ikke sier noe, kan du gjenta det viktigste ordet en gang til. 

Små justeringer, gjentatt ofte, er det som faktisk gir resultater.

Har du kanskje et barn som ikke er så glad i å imitere/gjenta det som du sier?

Da har jeg noen ekstra tips til deg for å øke motivasjonen til å bruke mer talespråk. 

1. Si ordene selv, istedenfor å be barnet si det. Den enkleste måten å få et barn til å ikke ville si et ord, er ofte ved å be om det. Så istedenfor å si: "kan du si katt?" så kan du bare si: "katt", eller "se, en katt". 

2. Ha fokus på meningen ved det barnet prøver å si, heller enn hvordan ordet blir uttalt. Den perioden der barnet ditt begynner å snakke er ikke tiden du vil ha fokus på hvordan ordene blir uttalt. Når barn fremdeles har så få ord at de ikke setter sammen ord til setninger, da er uttalen ikke så viktig enda. 

3. Hold setningene korte, og gjenta de viktigste ordene, slik som vi allerede har snakket om i dette blogginnlegget. Og igjen, husk å gi nok tid til at det er mulig å svare deg før du snakker videre. 

4. Prøv å tulle litt med stemmen din, og gjør ordene mer morsomme. Det er mye gøyere å imitere "tut-tut!" som du sier med innlevelse, mens du lekent dytter bort barnet ditt, sammenlignet med å bare imitere ordet "tog". 

Har du spørsmål, eller lurer du på noe om språket til barnet ditt?

Send meg gjerne en mail til [email protected] :)